Hold inne CTRL og trykk + eller - for å endre skriftstørrelse

Referanser

Jeg og kjøkkenet kjemper om å være husets smykke

Monica Hansen

 

 

 

Monica er født i Arendal, men flyttet til Kyrping i Etne da hun var 5 år. Foreldrene skulle overta bensin-

stasjonen og kafeen. At det også var tiltakslyst i 

jentungen de hadde med seg i “grytene” var de nok klar over, og den har hun virkelig benyttet seg av. Fotballtrener, Skakkekoret, barne- og ungdomsteater, revyer, Ingvar Moe kabaret på det Norske Teater... 

Vi må nesten stoppe der. 

 

På jobbsiden har det vært 14 år i barnehage, 6 år i 

skolen og nå noen år som avdelingsleder i butikken 

til XL-Bygg Berge Sag i Ølensvåg.

 

Hun er i dag samboer med Lars Gunnar Berge, som også arbeider på Berge Sag. Men “heldigvis” for han i den andre enden av bygget. Monica er av den typen du merker er der, for å si det slik.

 

Skulle pusse opp huset på Nerheim

Etter 20 år som ungkarsbolig mente både Monica og Lars Gunnar at huset var modent for litt oppussing. 

Da var det naturlig å legge kjøkkenet inn i disse planene. Kjøkkenet var stort nok i størrelse, men f.eks. benkeplassen var liten. Monica elsker å lage mat, og god plass til å kokkelere var på ønskelisten. 

 

Monica mente at kjøkkenet skal være samlingsplassen og smykket i huset. Hun ser helst at hun selv skal være smykket i huset, men har innsett at tiden det vil ta ikke alltid strekker til:)

 

Slette dører eller dørhåndtak?

De var enige om det meste, Monica og Lars Gunnar. Men dører og skuffer uten dørhåndtak? Lars Gunnar er fortsatt skeptisk. Han har planer om å plassere en kjølebag med de viktigste mat- og drikkevarene i på kjøkkenet, til den dagen de automatiske dørene og skuffene svikter. For det er han rimelig sikker på at de gjør en dag. Men automatikken er til stor glede nå når alt virker. Som den nok vil gjøre i lang tid. 

 

De var også enige om at en øy ville de ha. At “øyen” er blitt så stor at smør og pålegg må sendes mellom dem er bare god trening. Monica fikk den siden av øyen som krever mest henting og sending, noe hun ikke var helt forberedt på. Det er hennes tips til andre som drømmer om en øde øy.

 

Øyvind fikk ta seg ut

De kontaktet flere leverandører av kjøkken. Øyvind på Knapphus Kjøkkensenter var en av de utvalgte. Han fikk tegning av rommet med noen få ønsker på kjøpet. Vi likte forslaget til Knapphus Kjøkkensenter med en gang, sier Monica. Isbitmaskin i fryseskapet, dampovn, svart ramme rundt innredningen, øyen, belysning, hvitevarene, vifte i taket, kvaliteten, fargen... 

 

Vi ønsket å kjøpe kjøkken “for siste gang”, og gjorde stort sett ingen endringer på forslaget. Nå gjenstår bare litt opplæring på dampovnen, for klokkene på hvitevarene greide Lars Gunnar å stille selv.

 

Montørene til Knapphus Kjøkkensenter gjorde en strålende jobb, sier Monica. Vi tok også bade-

innredning og vaskerom fra Knapphus.

 

Har kjøkkenet blitt smykket og 

samlingsplassen du så for deg Monica?

Uten tvil. Vi er strålende fornøyde begge to. Det som er utfordringen nå er å ikke lage for mye god mat. 

Jeg ønsker jo fortsatt å være med i kampen om å 

være husets smykke, om ikke hver dag, sier Monica med en god porsjon selvironi:)

 

Vi på Knapphus Kjøkkensenter 

har fått nytt slagord

Det er: “- dei gode stundene”. Det er det vi skal 

levere. Da er det viktig at vi foreslår de rette 

løsningene, jobber godt sammen med kunden, 

monterer og/eller leverer som avtalt - og rydder 

opp om det skulle være noe som ikke stemmer. 

 

Vi takker for dei gode stundene vi har fått sammen med Monica og Lars Gunnar. 

 

Tilbake